tirsdag 12. januar 2016

Havørn i vinterlys

Tekst og foto: Hans Petter Sørensen
 


Endelig er det en dag med lysning. Sjøen har roet seg etter dager med sørvest og regn. Nå gjelder det å unytte de få timene med lys som mørketida sparsomt deler ut.






Vintermorgenen er kald og motoren må ha noen ekstra minutter på tomgang med choken på fullt. I fiskekassen ligger noen frosne torsk og småsei som er forberedt til ørnemat. På med lanternene og GPSen. Kursen settes fra Nesna og utover mot Tomma over Sjona. Trøtte øyne får seg en frisk dusj med saltvann som spyler over båten. Båten runder nordøstsida av Tomma og nå er det bare å vente på lysninga.
Ørna var nesten utrydda da den ble fredet på slutten av 60-tallet. I dag har Nordland en av verdens største bestander av havørn. Og det synes! Årsungene gjør noen akrobatiske stupeøvelser sammen med foreldrene. De er et storslaget syn der de danser nedover himmelen med klør og vinger utslått mot fullmånen, langs den neste tusen meter stupbratte fjellveggen. Øvelse gjør mester og mestring gir overlevelse i den barske og vakre naturen.


 

 
 
 

Jeg hiver den første fisken på havet. Det tar 20 sekunder så er den første ørna der. Den sirkler noen runder over båten. Legger seg mot vinden. Så folder den vingene som en «stuka-bomber», sneier vannflata og klepper fisken i et kontant klogrep.
 
Ørna er kjapp som bare det i sine ville stup. Kamera skyter avgårde 12 bilder i sekundet og ørna flyr gjennom 500mm-linsa og søkeren på kamera. Langt fra alle bildene blir skarpe, men noen sitter som et skudd. Lyset er svakt nå i mørketida og tøyer kameraets ytelse maksimalt.
 
 
   

Nordlandsekspressen dundrer forbi oss på sin rute fra Sandnessjøen til Bodø. Båten min rugger seigt på hekkbølgene, men etter en stund roer havet seg igjen. Måkene henger over båten og får biter av gamle brød som jeg har med til dem. De høye «klikk-klikk-klikk»-skrikene fra ørna lokker andre ørner nærmere. Dagen lysner litt og litt, og ørna setter seg i utkikkstreet. Der sitter hun og speider utover fjorden mot Lurøy og Stokkvågen. Hun har full kontroll.

 

Jeg hiver enda en fisk på sjøen og ørna er der. Denne ganger er det en ung ørn, muligens en årsunge som kommer. Den tar fisken på sikkert vis. Flyger mot land og setter seg på et nes. Men den har ikke alle rutiner inne. Kråka er en plagsom middagsgjest og tar konsentrasjonen fra den unge ørna. Bakfra stuper en voksen ørn ned og stjeler fisken i et lurveleven av fjær, klør og veivende vinger. Naturen er rå og det er den sterkestes rett.

 
 

På en fototur med båt utover i skjærgården på Helgelandskysten er det ikke uvanlig å se mellom 10 og 20 havørn. Vi begynner å kjenne hverandre. Når båten kommer vet hun at fisken ikke er langt unna. Ørnas verden er spennende å komme inn i. Det er morsomt å se at fredning og artsvern har gitt et godt resultat.
Mørketida spiser sakte i seg dagslyset og det er med takknemlighet og ydmykhet jeg pakker fotoutstyret i den vanntette kofferten og setter kursen fra yttersida av Tomma tilbake til Nesna og fastlandet.







Bildene i denne artikkelen er tatt med kameraene Gopro Hero 3+ Black Edition, Canon 5D mk3 og Canon 1DX. Linsene jeg har brukt er fra 16 mm opp til 500 mm.
Har du lyst å være med meg ut å se eller fotografere havørn kan du kantakte meg på telefon (+47) 95 23 93 38 eller sende meg en epost til: hpsfoto@gmail.com 

Se mer på Facebook sia mi: http://www.facebook.com/hpsorensen
 

4 kommentarer:

Arnoya Ari sa...

Forbløffende imponerende bilder gjøre det bra i naturen fotokonkurranser.

villa sa...

Impresionante reportaje y magníficas fotos.

Un saludo desde Salamanca.

Jan Inge Karlsen sa...

Flotte bilder og utmerket tekst!

Ebba T. Jenssen sa...

Imponerende!